Skip to Main Content
Have library access? Log in through your library
Research Report

Globale sikkerhetstrusler

Halvard Leira
Joakim Hertzberg Ulstein
Copyright Date: Jan. 1, 2013
Pages: 53
OPEN ACCESS
https://www.jstor.org/stable/resrep08051

Table of Contents

Export Selected Citations Export to NoodleTools Export to RefWorks Export to EasyBib Export a RIS file (For EndNote, ProCite, Reference Manager, Zotero, Mendeley...) Export a Text file (For BibTex)
  1. (pp. 2-4)
  2. (pp. 5-6)
  3. (pp. 7-10)

    Globale sikkerhetstrusler er et av flere begreper som har blitt tatt i bruk etter den kalde krigen, for å betegne et sett av fenomener som skiller seg fra de typiske stat-til-stat truslene og sikkerhetsutfordringene som hadde dominert statssystemet inntil da.¹ Begrepet er imidlertid verken entydig eller ukontroversielt, snarere preges det av uklare grenseflater mot lignende begreper, uklart innhold og sterkt politisert språkbruk. Samtidig er det liten tvil om at i hvert fall noen av de fenomenene som dekkes av begrepet er svært viktige i global politikk. Målsettingen med denne rapporten er dels å bidra til en begrepsmessig klargjøring, dels å...

  4. (pp. 11-22)

    Denne delen av rapporten tar opp en rekke sentrale spørsmål knyttet til begrepsbruk og begrepsinnhold: Hvordan oppstod begrepet «globale sikkerhetstrusler»? Hvordan forholder dette begrepet seg til andre begreper, som «global sikkerhet», «globale trusler», «globale utfordringer », «global risiko», «transnasjonale trusler» og «transnasjonale utfordringer»? Hva kan logisk sett ligge i begrepet? Hvordan har begrepsbruken utviklet seg over tid og, ikke minst, hvilke fenomener brukes begrepet om?

    Felles for de fleste av begrepene nevnt ovenfor, er at de oppsto rundt eller etter avslutningen av den kalde krigen. Med bortfallet av den gjensidig opplevde trusselen om kjernefysisk Armageddon, ble det rom for oppmerksomhet...

  5. (pp. 23-28)

    Listen ovenfor kan systematiseres på forskjellige måter, avhengig av hvilket formål man har. Hvis man er opptatt av løpende politisk problemløsning, vil det for eksempel være relevant å skille mellom fenomener som kan manifestere seg plutselig (som terrorisme) og fenomener som utvikler seg inkrementelt (som befolkningsvekst), samt mellom menneskeskapte fenomener og naturfenomener, for deretter å prioritere sine ressurser avhengig av om man vil håndtere problemer ettersom de oppstår eller heller jobbe forebyggende. En slik sortering ville se omtrent slik ut, med noen fenomener tentativt plassert:

    Denne inndelingen illustrerer fint at det er en del fenomener på smørbrødlisten over som det...

  6. (pp. 29-44)

    I denne delen av rapporten går vi igjennom og sammenligner sikkerhetsstrategiene til fem sentrale globale aktører, USA, Kina, Russland, Brasil og EU. Utvalget av politiske enheter er gjort på basis av overlegent ressursgrunnlag i forhold til andre, slik situasjonen sannsynligvis vil være på mellomlang og lang sikt. USA er verdens suverent dominerende militære makt, Kina er den åpenbare utfordrer og anerkjennes i økende grad som sådan, EU er p.t. nest størst på kapabiliteter. Russland er en dalende størrelse, og inkluderes her først og fremst fordi landet er spesielt viktig for Norge. India, som i løpet av de neste tyve år...

  7. (pp. 45-48)

    Gjennomgangen av begrepsbruk i internasjonal fagdebatt, policydebatt og nasjonale sikkerhetsstrategier gjør det mulig å trekke noen ganske entydige konklusjoner om begrepsbruk og hvilke aktører som er drivere av debatten, samt noen mer åpne implikasjoner for norsk begrepsbruk og politikk.

    Vi har tre overordnede konklusjoner om begrepsbruk. Den første er at «globale sikkerhetstrusler» er et tvers igjennom politisert begrep, men samtidig et begrep som er nesten tomt for innhold. Det samme gjelder for de nærliggende begrepene vi også har diskutert. Som vi har vist i alle rapportens deler finnes det ingen som helst konsensus om begrepsbruk, snarere har det i mer...

  8. (pp. 49-51)
  9. (pp. 52-53)