Skip to Main Content
Have library access? Log in through your library
Research Report

Hegemonens hamskifte: Bush, 11. september og amerikansk utenrikspolitikk

Svein Melby
Copyright Date: Dec. 1, 2002
Pages: 93
OPEN ACCESS
https://www.jstor.org/stable/resrep08052

Table of Contents

Export Selected Citations Export to NoodleTools Export to RefWorks Export to EasyBib Export a RIS file (For EndNote, ProCite, Reference Manager, Zotero, Mendeley...) Export a Text file (For BibTex)
  1. (pp. [ii]-[iii])
  2. (pp. 1-2)
  3. (pp. 3-4)
  4. (pp. 5-8)

    Denne studien skal handle om Bush-administrasjonens tilnærming til og utforming av utenrikspolitikken. Men mest av alt tar den sikte på å analysere graden av utenrikspolitisk kursomlegging. Å vurdere administrasjonens politikk ut fra et slikt perspektiv fremstår som spesielt viktig på grunn av den endring som har funnet sted innen de to mest sentrale parametere for amerikansk utenrikspolitikk, nemlig trusseloppfatning og maktposisjon.

    11. september 2001 vil bli stående som en av de viktigste merkedager i USAs historie.

    For første gang siden Pearl Harbor (7. desember 1941) ble landet utsatt for et direkte angrep mot eget territorium, og for første gang siden Pearl...

  5. (pp. 9-12)

    Gjennomgående har tyngdepunktet i amerikansk utenrikspolitisk debatt, spesielt siden andre verdenskrig, ligget i spenningsfeltet mellom to internasjonalistretninger, som regel betegnet som unilateralisme og multilateralisme.³ Dette er fortsatt i hovedsak situasjonen. Det er derfor hensiktsmessig å benytte disse to som analytisk referanseramme også for en studie av Bush-administrasjonen. Noen vil sikkert i denne sammenheng etterlyse isolasjonisme som et alternativ til de to nevnte internasjonalistretningene. Det strukturelle grunnlag for amerikansk isolasjonisme forsvant imidlertid tidlig i perioden etter andre verdenskrig, og denne debattretningen har siden ikke spilt noen nevneverdig rolle. Ingen ting tyder heller på at den vil kunne gjenoppstå annet enn som...

  6. (pp. 13-36)

    Siden USA ved begynnelsen til det 20. århundre tok steget opp som internasjonal stormakt, har landets utenrikspolitiske hovedkurs gjennomgående vært betydelig mer preget av multilateralisme enn unilateralisme.⁶ Ganske spesielt har dette vært tilfellet etter andre verdenskrig. Ja, USA var selv hovedeksponenten for oppbyggingen av denne periodens mange internasjonale kollektive institusjoner og for etableringen av et omfattende sett av internasjonale normer og regler, svært ofte etter direkte mønster fra de som dominerte i det amerikanske samfunnssystem. I betydelig grad implementerte landet også sin utenrikspolitikk gjennom en subtil anvendelse av dette institusjons- og normsystem. Som G. John Ikenberry har beskrevet i flere...

  7. (pp. 37-80)

    Det er selvsagt umulig å foreta en fullstendig gjennomgang av hele spekteret av Bush-administrasjonens sikkerhets- og utenrikspolitikk. Jeg har derfor begrenset meg til tre områder som alle må sies å være meget sentrale og som i tillegg skulle representere spennvidden i politikken. I det følgende skal jeg derfor se nærmere på administrasjonens politikk vedrørende kampen mot terrorisme, kjernevåpnene (herunder også rustningskontroll) og NATOs utvikling. Jeg starter med kampen mot internasjonal terrorisme.

    Den amerikansk fokuseringen på internasjonal terrorisme startet ikke 11.september 2001. Allerede under Clinton-administrasjonen hadde USA bl.a. i NATO i lengre tid arbeidet aktivt for å få denne utfordringen høyt...

  8. (pp. 81-86)

    Helt siden tidlig i forrige århundre har demokratiske så vel som republikanske administrasjoner ført en utenrikspolitikk som alltid har inneholdt et betydelig større innslag av multilateralisme enn unilateralisme. Ganske spesielt har dette vært tilfellet i perioden etter andre verdenskrig. I innledningen til denne studien lanserte jeg den mulighet at USAs unike maktposisjon kombinert med Bush-administrasjonens prinsipielle tilnærming rommet mulighetene for et markant avvik i forhold til denne tradisjonelle linje i amerikansk utenrikspolitikk. Videre sa jeg at 11. september og endringen av amerikansk forståelse av egen sikkerhet trolig ville forsterke dette endringspotensial i en slik grad at vi kunne stå foran...

  9. (pp. 87-89)
  10. (pp. 90-90)