Da Mosambik avholdt sitt første flerpartivalg i 1994, sto internasjonale valgobservatører i kø for å overvære hendelsen. Ikke mindre enn to tusen utenlandske observatører var til stede, og i tillegg kom frivillig FN-personell, militære observatører, fredsmeglere og bistandsarbeidere (United Nations 1995). Selv om post-konflikt konteksten dette valget ble avholdt i bidro til særlig stor internasjonal tilstedeværelse,¹ var et omfattende oppbud av eksterne observatører ikke spesielt for 1994-valget i Mosambik. Lignende internasjonal oppmerksomhet har vært en del av de fleste flerpartivalg i Afrika sør for Sahara på 90-tallet. Det er valgobservasjon i denne regionen og tidsperioden som vil stå i fokus...

I forrige kapittel presenterte jeg det teoribyggende aspektet ved denne oppgaven som det mest sentrale målet for oppgavearbeidet. Hovedfokuset er altså ikke på det empiriske materialet per se, selv om analysen av dette også har en viktig egenverdi. Denne prioriteringen får implikasjoner med hensyn til hvilke metodiske betraktninger det vil være relevant å gjøre rede for i oppgaven. I introduksjonskapittelet presenterte jeg metoden jeg har valgt å ta i bruk i behandlingen av de empiriske dataene som inngår i analysen. I dette kapittelet vil jeg ta for meg de metodiske og vitenskapsteoretiske avklaringene som ligger til grunn for oppgavens teoretiske...

I dette kapittelet gir jeg en fremstilling av det teoretiske rammeverket som blir tatt i bruk i oppgavens analyse. De vitenskapsteoretiske premissene for dette rammeverket ble lagt i forrige kapittel. Som det fremgikk av kapittel 1, har jeg på bakgrunn av kritikken som har kommet mot internasjonal valgobservasjon i Afrika, indusert tre ulike posisjoner i forhold til synet på observasjonspraksisens innhold og metoder. Formålet med denne differensieringen er å få frem hvordan elementene i oppgavens teoretiske rammeverk, som her blir fremsatt som en Posisjon 3, skiller seg fra tidligere tenking og praksis på området.

Ettersom alle posisjonene enten eksplisitt eller...

I denne analysen av oppgavens fire observasjonsoppdrag vil jeg følge strukturen til idealmodellen jeg presenterte i forrige kapittel. Jeg vil først foreta en vurdering av hvert enkelt oppdrag og til slutt oppsummere funnene i en samlende drøfting. Vurderingen av de enkelte oppdragene vil innledes med en kort presentasjon av konteksten for valget, hvilke av oppgavens aktører som var til stede, hvor lenge hver av delegasjonene oppholdt seg i landet og hvor mange observatører som inngikk i hver delegasjon. Deretter vil jeg gi en rapport om statusen til Dahls sju kriterier ved valgavholdelsen.³⁹ Etter denne fremstillingen ser jeg nærmere på hvordan...

Vi har sett at oppgavens hypotese om lav måloppnåelse for internasjonale observasjonsoppdrag i Afrika på 90-tallet, i stor grad får støtte av funnene i analysen i forrige kapittel.⁶⁴ Delhypotesene om at en felles valgstandard, et oppdrags varighet, graden av koordinering og observatørenes kompetanse virker inn på valgkjennelsens kvalitet, bekreftes også langt på vei av oppgavens empiriske materiale. I dette kapittelet vil jeg bringe problematikken knyttet til svak måloppnåelse for internasjonale observasjonsoppdrag et steg videre. Her spør jeg etter mulige bakenforliggende årsaker til at aspekter som behovet for en felles valgstandard og tilstrekkelig varighet for internasjonale observasjonsoppdrag har blitt ivaretatt i...

Hovedmålet for denne oppgaven har vært å bidra til ny teoribygging på et felt som hittil har vært klart understudert. Ifølge Carothers (1999) skyldes den manglende kartleggingen av feltet at mange forskere har ansett internasjonal valgobservasjon som en altoverveiende praktisk aktivitet, som har få teoretiske implikasjoner. Gjennom utviklingen av det teoretiske rammeverket i denne oppgaven mener jeg å ha vist at et slikt standpunkt vil være vanskelig å forsvare. Internasjonal valgobservasjon inngår som en av flere aktiviteter i det internasjonale samfunnets demokratistøtte, og praksisen har derfor det siste tiåret reist flere spørsmål både av etisk, normativ og mer teoretisk karakter....