Skip to Main Content
Have library access? Log in through your library
Research Report

Norden i felt:: På oppdrag for FN og NATO

Bengt Holmen
Ståle Ulriksen
Copyright Date: Nov. 1, 2000
Pages: 69
OPEN ACCESS
https://www.jstor.org/stable/resrep08055

Table of Contents

Export Selected Citations Export to NoodleTools Export to RefWorks Export to EasyBib Export a RIS file (For EndNote, ProCite, Reference Manager, Zotero, Mendeley...) Export a Text file (For BibTex)
  1. (pp. 1-2)
  2. (pp. 3-4)
  3. (pp. 5-8)

    Det nordiske samarbeidet i fredsstøttende operasjoner har i løpet av det siste tiåret hatt en rask utvikling. Den kanskje viktigste årsaken er den felles målsetningen som landene har i forhold til sin internasjonale fredsstøttende deltakelse. De nordiske landene har alle en uttrykt målsetning om å hjelpe der man kan, og ser sin innsats i fredsstøttende operasjoner som et uttrykk for solidaritet med uskyldige ofre for krig og konflikt.

    Videre har den sikkerhetspolitiske utviklingen etter den kalde krigen ført til at fredsstøttende operasjoner har blitt en mer sentral og profilert oppgave enn hva som tradisjonelt var vanlig i Norden. Med redusert...

  4. (pp. 9-42)

    De nordiske land sto i svært ulike sikkerhetspolitiske posisjoner under den kalde krigen. Dermed var nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid blokkert av konflikten mellom supermaktene. Likevel vokste det fram et militært samarbeid innen fredsbevarende operasjoner. De nordiske landene var sterkt involvert i opprettelsen av FN. I mellomkrigstiden hadde de nordiske landene inntatt en stadig mer unnvikende holdning til den såkalte militærparagrafen i Folkeforbundet (Ørvik 1960/61). I skarp kontrast til dette ble det i etterkrigstiden nordisk praksis å bidra med relativt store styrker til FNs fredsoperasjoner.

    Alle de nordiske landene ble dermed tidlig involvert i FNs fredsbevarende operasjoner.⁶ FNs svenske generalsekretær, Dag Hammarskjöld...

  5. (pp. 43-64)

    Dette kapitlet drøfter den sikkerhetspolitiske og militære utviklingen i Norden med tanke på hvordan denne kan påvirke Norges framtidige forsvarspolitikk. Det kan argumenteres for at Norge står overfor et strategisk valg av en eller flere nære militære partnere som et supplement til alliansetilknytningen.

    I tiden rundt 1990 fryktet mange i NATO en renasjonalisering av forsvarspolitikken i Vest-Europa. Men kutt i forsvarsbudsjetter samtidig med en ny akselerasjon i kostnadene ved å holde et moderne forsvar, sammen med nye strategiske og politiske vurderinger, gjorde at samarbeidet økte heller enn å minske. I stedet for renasjonalisering har man fått en regionalisering, en framvekst...

  6. (pp. 65-67)
  7. (pp. 68-68)
  8. (pp. 69-69)